Uraplatået ( Spenne er et annet navn for Uraplatået). Når man passerer parkeringsplassen, er du kommet til bygda Boftsa. Velger du å raste ,vil du se utover Tanaelva med Holmen med de tre navn Norskholmen, mest brukt i dag, Darosuolo( samisk) og Pekan- saari -finsk-"Petterholmen" Dette navnet har sin opprinnelse i at en person fra Kemi i Finnland født i 1807 Peder Eliassen Hjelt bosatte seg og ble første gang registret som bosetter på Norskholmen i 1875. Derav navnet Petterholmen. Petterlund i Tana vil jeg anta har tilknytning til hans navn. Jelti er et kjent familienavn i Tana i dag.

Her ble det produsert tørt høy,røykeri,innhøsting av tyttebær, smie, reinslakning, bearbeidning av trevirke som kom fra Anarjokka-l skole, telegraf og butikk. Johanna, Aronsen, Rasmussen hadde kafe og matservering. Hun var gift med Hans rasmussen, arbeiderparti ordfører i Tana. Han døde i 1937.Hun slo seg konkurs, og staret opp igjen med egen butikk- registrert i Rangviald Rasmussens navn- min far-

Herved oppfordrer jeg Statens-veivesen til å gjøre Uraplatået til en rasteplass med de samme fasiliteter som de man finner på Europaveien fra Karasjok til Tanabru.

Grunnen til at jeg ønsker at FEFO bør sterkere inn i bildet er at største delen av Norskholmen er statsgrunn,og at tildeling av vedteig kan organiseres slik at man regulerer hogsten dithen at man kan få fram de gamle kulturstiene på Holmen.

En gang i historien var det nedfelt en regel hvor skogsteigen skulle benyttes av de som var beboere på Holmen, men jeg antar at det er historie nå.

Tana historielag har gitt ut flere årbøker hvor bl.a. Kjell Ballari og Dag Simonsen har bidratt.

Se etter turistinformasjon på Boftsabakken- dessverre- ingen informasjon- Jeg kommer til å kontakte personer innen kulturetaten slik at man kan få hjelp til å markedsføre Norskholmen som en turistseverdighet.

for å bli medlem.