Uraplatået ( Spenne er et annet navn for Uraplatået). Når man passerer parkeringsplassen, er du kommet til bygda Boftsa. Velger du å raste ,vil du se utover Tanaelva med Holmen med de tre navn Norskholmen, mest brukt i dag, Darosuolo( samisk) og Pekan- saari finsk“Petterholmen” Dette navnet har sin opprinnelse i at en person fra Kemi i Finnland født i 1807 Peder Eliassen Hjelt bosatte seg og ble første gang registret som bosetter på Norskholmen i 1875. Derav navnet Petterholmen. Petterlund i Tana vil jeg anta har tilknytning til hans navn. Jelti er et kjent familienavn i Tana i dag.

Det sies at han var den første som bosatte seg på Norskholmen, men i 1865 var han ikke registrert som beboer på Norskholmen. Folketellingen av 1865 er 28 familier bosatt på Norskholmen.( Barn under 12 år var ikke medregnet) Fire personer født i Finland, og 11 har Altens prestegjeld som fødested.

Europaveien til Tanabru og riksveien videre fra Tanabru over Ifjordfjellet er Statensveivesens ansvar i følge kilder fra Tana kommune.

I fjor sommer kom jeg kjørende ned til Boftsa, og telte 15 mobiler som var parkert på rasteplassen. Her hadde de tent bål, og raset. Stoppet og gikk bort og snakket med de. De lurte på om det bodde noen på øya og pekte bort på Norskholmen. De lurte på om stedet hadde navn, og jeg fortalte litt. Det var tyske turister på tur over Ifjord. Snakket tysk og de forsto . Det ble et hyggelig møte på platået.

Regjeringen har bestemt at 2009 skal være kulturminneår. Tema er dagliglivets kulturminner.

I tilknytning til Norskholmen har Boftsabakken stått sentralt. Her finner man tufter og grunnmur som tidfestes til tida før den 1. verdenskrig og 1938. Jeg har tatt kontakt med Sametinget i Karasjok og Fylkeskommunen.

I forbindelse med innhenting av stoff og data tilknyttet Norskholmen i Tana har jeg fått kartoversikt over Norskholmen. Det ser ut som om største delen av Norskholmen er statsgrunn og er lagt ut til vedteig for innbyggerne i Tana. Norskholmen er blitt til en urskog- tett i tett av småkratt. Før i tida brukte sausebønder Norskholmen til beiteområder. I dag er det så vidt jeg kjenner til kun Tana videregående skole som benytter seg av beiteområder der. Alle som har sauer i området burde jo benytte seg av det naturen har lagt tilrettefor.

Det som bekymrer meg er at det ikke blir gitt veiledning vedrørende hogs, og hvordan man skal forholde seg i forbindelse med vedhogs på Norskholmen. Hvert år tærer isen og vannmassene på elvesidene og store masser rauser ut. Det er eiendommer som er blitt borte på grunn av erosjonen, og loven sier vel at man skal ikke fjerne skog som ligger innenfor en ramme på 15- til 20 meter fra strandsonen. Det finnes regler for etter-rydding går jeg ut ifra.

Norskholmen, hvor nedre del av Holmen (som vi kaller det) ligger midt i Tanaelva i bygda Boftsa. Boftsa er ei lita bygd ca. 20 km fra Tanabru-sentrum- i Tana kommune. Denne Holmen – ei øy- som ikke finnes på noen turistkart over Tana . E den bevisst glemt når det gjelder severdigheter i Tana.Jeg har ofte lurt på hvorfor Norskholmen som sted i vår langstrakte kommune nevnes svært sjelden. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at min fars famlilie ,Rasmussen, har bodd på Norskholmen, og at de drev et lite gårdsbruk, butikk , post og telegraf og kjøp av laks i laksesesongen. Flere kan fortelle at det var et yrende folkeliv rundt på hele Norskholmen. Jeg ønsker å gå tilbake i tid, dersom mulig- å bidra til at Norskholem forblir et begrep – et varemerke – Stopp ved Urabakken og nyt utsikten over til Norskholmen. Hva rommer denne delen av Tana. Jeg bare lurer.

Hei alle dere som synger i kor. Jeg har en sone på Origo som heter Koristen. Dette er en sone for oss sanger glade og de som liker å følge oss. Logg dere inn her koristen
for å bli medlem.